En reise gjennom stress, mestring og arbeid

Jakob Østby (26) har til tross for sin unge alder hatt en lang reise gjennom stress, mestring og arbeid.

Når vi møter ham nå, smilende og trygg på den nye jobben hans, er det ikke mange spor igjen, men det har virkelig ikke alltid vært enkelt for Jakob. «Det var noen tøffe år på barne- og ungdomsskolen. Jeg gikk med en sterk følelse av å ikke passe inn og ikke mestre, noe som også ble forsterket av vonde opplevelser opp igjennom trinnene. Skolen er virkelig ikke for alle» sier han. Heldigvis ble miljøet og det faglige litt bedre på videregående, hvor han begynte på linjen Salg og service. «Her opplevde jeg for første gang å føle på litt mestring i skolen»

Som 20-åring og utdannet med kompetansebevis, var det vanskelig å finne jobb. Han fikk tilbud gjennom NAV og havnet i ulike praksisperioder, blant annet i matbutikk, barnehage og SFO. Han forteller åpent om at opplevde det svært tungt, da han gjennom lang tid følte at han ikke fant sin plass. Etter hjelp gjennom tiltak, fikk han seg en jobb i en større butikk, og han er stolt av å ha blitt plukket ut til stillingen blant 90 andre søkere. «Endelig kom det en bekreftelse på at jeg kan, og at det kommer en belønning i andre enden for å ikke gi opp» sier han.

Etter ett år i stillingen gikk ferden videre til folkehøyskole på linjen for brett, ski og surf, som er store interesser for Jakob. «Her lærte jeg så mye om meg selv, for her kunne jeg bruke tiden min på det jeg elsket og mestret».  Etter året på folkehøyskole og flere nedturer med ulike jobber, tok han selv kontakt med NAV med ønske om å komme inn i Avigo. Her ble han møtt av jobbveileder Cecilie som han fant en god tone med fra første stund.   

Tross mange nedturer, har Jakob aldri gitt opp. Han har jobbet hardt for å overvinne sine utfordringer, og aktivt leitet etter mestring og positive opplevelser gjennom de ulike jobber og praksisplasser han har fått erfaring fra. Til tross for at han har møtt på flere utfordringer, mener han selv at erfaringene har gitt han nye muligheter som han har vokst på og lært av. «Jakob har hatt en imponerende innstilling, han har oppriktig ønsket å ta imot den hjelpen som tilbys, og har vært åpen for å se seg selv med nytt perspektiv. Han har virkelig vist vilje til å finne sin rette plass i arbeidsmarkedet, og har prøvd ut forslagene vi sammen har kommet frem til. Vi har sett en stor fremgang siden han startet hos oss i september», sier jobbveileder Cecilie. 

Jobben på Brilleland som han har nå, fikk han på en litt uvanlig måte. Jakob var på synstest, og praten med hun som hjalp ham fløt fint. Jakob var jo ute i privat ærend, og hadde ingen tanker om annet enn å være seg selv. Det viste seg å være butikksjefen som hjalp ham, og da det var på tide for Jakob å takke for seg, ba hun ham om å søke på deres ledige stilling som butikkmedarbeider. Før Jakob sendte søknaden, sendte han henne en mail som forklarte situasjonen hans og hvilke behov og grenser han har lært at han må forholde seg til for å ha det bra. Om de fortsatt ønsket at han skulle søke, ville han gladelig gjøre det. I løpet av få dager var jobbintervju gjennomført og kontrakt underskrevet! Med et utgangspunkt hvor arbeidsgiver var klar over det som han tidligere hadde forsøkt å skjule, var skuldrene lave og stresset på et minimum da han skulle starte med opplæring.

Jakob forteller hvordan han nå har et overskudd, og gleder seg til å gå på jobb på en måte som han aldri før har opplevd, fordi han ikke kjemper med det stresset som tidligere fulgte med hans sterke prestasjonsangst. Han har alltid hatt høy arbeidsmoral og stå-på-vilje. Nå har han stor arbeidsglede og tro på seg selv også!

«Alle må starte en plass, og selv om det er en liten stilling eller ikke er drømmejobben, så lærer du så mer av det enn å bare sitte hjemme. Og når man har tid til overs, så anbefaler jeg å utfordre komforsona med å reise av gårde litt på tur alene. Du vokser på å dra til steder du ikke har vært før, det har gitt meg veldig mye. Ingenting er sunnere enn å være ute og fylle tiden med andre ting enn en skjerm, og det gir en egen ro i naturen. Tørr å lytte til sine egne tanker, sier han.