Vanja (26) er snart ferdig med en bachelor i litteratur, film og teater, men veien dit har vært alt annet enn enkel. Etter flere utfordrende barne- og ungdomsår har studiene blitt en arena hvor hun endelig har kunnet oppleve mestring.

– Jeg begynte å studere under Covid, og det var ikke de beste forutsetningene for å bli kjent med nye mennesker. Det tok meg nesten et helt semester å knytte bånd, og jeg vurderte flere ganger å droppe ut i starten. Jeg ble nærmest «tvunget» til å holde ut i en måned, og hadde som mål å finne meg i hvert fall én venn. Jeg ønsket egentlig ikke å gi opp, men tanken på å studere uten venner eller et nettverk rundt meg var skremmende. Da jeg først fikk én venn, ble studiene ikke så vanskelige som jeg hadde fryktet. Etter hvert som jeg ble kjent med flere, oppdaget jeg at jeg ikke var så annerledes enn alle andre likevel. Alle har sine utfordringer og syns det er krevende å bli kjent med nye folk, forteller Vanja.

Selv om skolen ikke ble så vanskelig som Vanja først hadde sett for seg, har innleveringene vært tøffe. – Jeg gråt ofte i starten. Prestasjonsangsten gjorde det utfordrende for meg, og jeg har lagt mye unødvendig press på meg selv. Jeg har sammenlignet meg mye med andre, og tenkt «hva skjer hvis jeg ikke klarer dette». Det som har hjulpet meg er å se fremover mot hva jeg ønsker å oppnå med utdannelsen min. For hver innlevering har jeg kjent på litt mestring, og det har blitt litt lettere for hver gang, sier Vanja.

Studier med støtte

Studier med støtte har hatt en betydelig innvirkning på Vanjas studiehverdag. – Det har vært godt å ha noen å snakke med, både om utfordringer knyttet til psykisk helse og ellers utfordringer som dukker opp i en studiehverdag. Noen ganger har det vært nødvendig å utsette eksamener, og da har det vært betryggende å ha en veileder som støtter og hjelper. Sammen kan man få satt ord på det man skal gjøre, legge en plan og på den måten få bedre oversikt. Vi snakker om livet, hvordan ting er her og nå, og hva som er relevant fremover. Hvis det er noe jeg sliter med å gjennomføre, snakker vi oss gjennom løsninger i stedet for at jeg må finne ut av det alene, sier hun.

Vanja er ærlig på at hun mest sannsynlig ikke ville gjennomført studiene uten Studier med støtte. – Jeg ville nok ikke klart å fullføre studiene uten denne hjelpen. Selv om Jeanette ikke gjør studiene for meg, er det noe med å ha noen som pusher deg litt. Jeg føler at jeg må gjøre mitt beste for å fullføre når jeg har fått et hjelpemiddel som gjør studietiden lettere. Det gir meg en følelse av mestring å ha en utdanning, og det vil bidra positivt til både selvtilliten min og mulighetene på arbeidsmarkedet senere.

Ser lyst på høsten

Vanja er ei jente med mye engasjement, forteller Jeanette.
– Hun har mange ønsker og drømmer for fremtiden, og har den korte tiden vi har kjent hverandre vist at hun er full av ressurser, så at vi alle kommer til å se mer til Vanja er jeg sikker på. Vanja ønsker å begynne å jobbe etter fullførte studier, er åpen for det meste så lenge det er kreativt. men har spesialisert seg innen film. – Jeg har faktisk laget en dokumentar som ble vist på Grimstad kortfilmfestival i sommer. Filmen handler om autisme og ADHD, og vi har prøvd å vise hvordan det påvirker hverdagen, vennskap, og hvilke utfordringer som kan oppstå som følge av disse diagnosene.

– Gjennom disse tre årene har jeg utviklet meg som menneske. Det er lett å si nå, men for tre år siden var jeg ikke spesielt glad i meg selv. Livet handler om å gjøre ting du både liker og ikke liker, forstå deg selv, finne ut hvem du vil være og hvordan du behandler deg selv. Folk har mer forståelse og vilje til å tilrettelegge enn man kanskje tror, så lenge man er åpen og gjør sitt beste med de ressursene man har, avslutter Vanja.