Fra ufør og ut i jobb

Etter videregående skole gikk Melissa rett ut i arbeidsavklaring og deretter uføretrygd. Nå har 27-åringen funnet sin plass i arbeidslivet.

Melissa, ansatt i VTA Lillesand

Dette er Melissa. Hun var bare en liten jente da hun pådro seg skiveprolaps i ryggen. Hun gikk i femte klasse på barneskolen, og ble skadet for livet. 15 år gammel ble hun operert for første gang. Ett år seinere ble hun operert på ny, og 21 år gammel måtte hun gjennomgå nok en operasjon.

– Skoleårene var vanskelige. Jeg hadde høyt fravær på grunn av smerter, legetimer og sykehusinleggelser, og strevde både med det faglige og det sosiale. Vennene forsvant, og jeg ble mye mobbet. Først på videregående møtte jeg en lærer som virkelig så meg, og som forstod. Det gjorde at jeg klarte å gjennomføre, tross smerter og utfordringer, forteller Melissa.

Arbeidsavklaring 

Etter videregående bar det rett over i arbeidsavklaring. Med to vanlige skiveprolaps og et dobbelt, har Melissa en kropp som er i «evig beredskap» og er hypersensitiv. Hver tredje måned må hun reise til Oslo for å få smertebehandling.

– I årene fra jeg var ferdig med skolen, og til jeg fikk uføre, var jeg bare hjemme. I fire år, helt fra 2015 til 2019. Det var helt forferdelig. Jeg gjorde det samme hver dag, ble mer og mer innesluttet og slet med å ta kontakt med andre. Alt ble så låst. Det er vanskelig å få venner når man ikke har jobb, og når man ikke har noe å gå til. Når «alle andre» er i jobb, blir det jo vanskeligere for dem bare går hjemme. Før jeg kom til Avigo hadde jeg ingen venner, forteller Melissa.

Veien videre

Hun opplevde veien mot uføretrygd som uoversiktlig og tungvint, og kjente på en lettelse da hun omsider «kom i mål».

– Da kunne jeg begynne å komme meg videre, forteller Melissa.

For hjemme ville hun ikke være. Der hadde hun vært lenge nok.

– Legen trodde at jeg aldri skulle klare å jobbe. Det var ikke noe spørsmål om jeg kom til å få uføretrygd eller ikke. Men jeg hadde jo lyst til å gjøre noe med livet, og ikke bare kaste det bort. Så jeg har trosset det som er blitt sagt om mulighetene mine, sier hun.

I 2021 tok hun selv initiativ. Hun kontaktet NAV for å få hjelp til å få en jobb, og det var slik hun fikk vite om Avigo. 4. januar 2022 hadde hun sin første dag her hos oss

– Det var uvant og litt skummelt, men samtidig veldig gøy. Jeg hadde satt meg som mål at jeg skulle delta på lunsjen, og det var faktisk det vanskeligste med hele greia. Jeg måtte pushe meg selv skikkelig, men jeg fikk det jo til. Det ga meg en sykt rar mestringsfølelse, og så gikk det lettere, gang for gang, forteller hun.

– For mange er en sånn ting helt normalt, men for meg var det en stor seier å bare gå inn døra. Jeg ble veldig glad for at jeg fikk det til, og for at jeg utfordret meg selv, sier hun.

Mestring og åpenhet

– Helt fra første dag på Avigo har jeg følt meg godt tatt i mot. Opplegget har vært bra, og veldig tilpasset meg. Jeg har fått prøve meg på masse ulike arbeidsoppgaver, fra helt små til ganske store, og føler at jeg har vokst mye på kort tid. Alle oppgavene jeg har fått, og fikset, har vært med på å bygge selvtillit. Det siste året har jeg kjent på en mestringsfølelse jeg ikke hadde kjent på tidligere, forteller Melissa.

– Her får man lov til å gjøre ting på sin måte, og innenfor trygge rammer, og det har så mye å si. For meg har det vært viktig å få øve på det sosiale, som å snakke med folk jeg ikke kjenner. I tillegg er det en åpenhet her, som jeg ikke var vant til, og som har vært veldig god for meg. Vi sier bare ifra om vi har en dårlig dag, og det blir møtt med forståelse, sier hun.

– Avigo er rett og slett støttespillere, og et sted hvor alle vil det samme. Her er et veldig godt arbeidsmiljø, fullt av hyggelige mennesker, gode arbeidsledere og medarbeidere. Jeg har fått en jobb, men jeg har også fått venner for livet. Her har jeg til og med funnet en mann, smiler Melissa.